Hvis jeg bare hadde hatt sjansen

Jeg fikk aldri sjansen til å se deg smile
Jeg fikk ikke sjansen til øyekontakt
Jeg fikk ikke sjansen til å høre deg le, eller holde deg tett inntil meg
Jeg fikk ikke sjansen til å se deg sove, avslappet mens du pustet rolig
Jeg fikk ikke sjansen til se deg krabbe for første gang, eller ta dine første skritt
Og jeg fikk ikke sjansen til å høre dine første ord

Jeg fikk aldri sjansen til å se deg vokse opp, og heller ikke sjansen til å høre deg gråte

Men det jeg FIKK se, var deg, liten og forsvarsløs ligge helt stille i din egen, lille "seng"
Jeg fikk se at du ikke reagerte når noen tok på deg, og jeg fikk føle at du var kald og stiv.

Jeg så også at lokket ble satt på de bittelille kista di.
Jeg så at den sakte ble sunket ned i jorda, og alle som bare så på.
Barn hører ikke hjemme i en kiste langt under bakken.

Men jeg vet at du er hjemme nå, der du virkelig hører til.
Hjemme i himmelen, hos Gud

Der oppe kan du leke med Daniel, dere er jo nesten like gamle.

Jeg gleder meg til vi sees igjen!
Håper du husker meg som "Tante Elise"